FAQ • konflikter • avklaringer

Ofte stilte spørsmål om ammefri i Norge

Her får du raske, klare svar på de spørsmålene norske yrkesaktive ammende oftest stiller om sine rettigheter, lønn og praktisk gjennomføring av ammefri i arbeidslivet.

De vanligste spørsmålene om ammefri

Rett på sak med svar basert på norsk lov og praksis.

Kan arbeidsgiver nekte meg ammefri på grunn av lav bemanning eller driftshensyn?

Hovedregel: Nei. Du har lovfestet rett til nødvendig ammefri etter arbeidsmiljøloven § 12-8. Ditt behov for ammefri veier tungt i vurderingen. Arbeidsgiver kan ikke bare avslå med henvisning til drift eller lav bemanning. Det er arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge slik at både din rett til ammefri og driften ivaretas. Hvis arbeidsgiver nekter: be om skriftlig begrunnelse og kontakt fagforening eller Arbeidstilsynet.

Gjelder retten til ammefri også for pumping av morsmelk?

Ja, absolutt. Retten til ammefri etter arbeidsmiljøloven gjelder både direkteamming og pumping av morsmelk. I praksis bruker de aller fleste yrkesaktive ammende pumping når de er på jobb. Dette inkluderer tid til rigging av pumpeutstyr, selve pumpingen, og rengjøring/oppbevaring etterpå. Mange norske arbeidsgivere har ammerom eller stille rom tilgjengelig for pumping.

Hva skjer med ammefri etter barnet fyller 1 år?

Du har fortsatt rett til ammefri, men vilkårene for lønn endres. Arbeidsmiljøloven gir deg fortsatt rett til nødvendig ammefri så lenge du ammer – også etter barnet har fylt 1 år. Men den automatiske retten til lønnet ammefri (1 time) gjelder kun i barnets første leveår. Etter 1 år: sjekk tariffavtalen din. Enkelte norske tariffavtaler (spesielt i offentlig sektor) gir lønn for ammefri også etter 1 år ved dokumentert behov. Ellers kan du avtale frivillige ordninger med arbeidsgiver.

Vil du ha e-postmal?

Si hvilken situasjon du vil skrive for (møter/turnus/pumping), så lager jeg en kort maltekst.

Åpnes i ny fane.